Ytringsfrihet, privatlivets fred og personvern på internett

Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å utrykke hva de mener, og ønsker å si noe om. Ytringsfrihet omfatter den friheten til å formidle ideer i ytring eller handling, og til å velge å ytre seg eller la være. Dette gjelder også friheten til å motta andres ytringer. Det kalles ofte informasjonsfrihet.

Ytringsfrihet kan man se gjennom flere ulike medier den dag i dag. Vi kan finne dette gjennom blogger og internett, debatter via tv, internett og offentlige arrangementer, kommentarer på offentlige sider, protester og mange andre medier. Man kan si at media er rammen til ytringsfrihet.

Opplysningstidens tankegods er blitt grunnlaget for de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfrihet – to instrumentelle og et individuelt eller liberalt, som begrunner beskyttelsen av ytringsfriheten i dag.

Sannhetsargumenter: Ikke alle våre personlige meninger er bygget på fakta, her kan fri diskusjon være et godt middel, der man kan man komme med egne meninger og bli korrigert av andre. På denne måten kommer vi enklere frem til hva som er sant og hva som er oppdiktet. Her kommer andre med sine opplysninger og fakta, og man får masse forskjellig kunnskap.

Demokrati hviler på ytringsfriheten, den frie diskusjon av politiske standpunkter. Alle de ulike politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne diskuteres i offentligheten før man tar noen beslutninger. Ingen skal ha muligheten til å ta noen avgjørelser uten den offentlige mening, altså i hemmelighet. Troen på at det beste argumentet vinner, og at borgerne i samfunnet vil følge de som har de beste argumentene, er viktig i demokratiet, dermed også for ytringsfriheten.

Dannelse: Det tredje argumentet kalles dannelsesargumentet. Dette argumentet bygger på e to andre som jeg har skrevet over. Den eneste forskjellen er at det legger ekstra vekt på at individet utvikler seg til hva man kaller ”selvstendig menneske” gjennom å delta i frie debatter og bryne meninger sine mot andres. Gjennom denne prosessen modnes man som menneske og til slutt finner ut av hvem man selv er som person. De ulike umodne meninger og oppfatninger forsvinner i møtet med andre menneskers argumenter, og man finner fram til sin identitet og sine egne personlige meninger.

Privatlivets fred er et gammelt begrep. I 1891 skrev Warron and Brandes en artikkel der de skrev at alle har en rett til å være i fred. På slutten av 1800-tallet var det den teknologiske utviklingen som vakte bekymring. Den gang kunne den moderne pressen bare spre personopplysninger i store oppslag med tog og dampbåt. I dag er mediene flere og spredningsmulighetene er langt større.

Vi tenker som regel ikke over at personlig informasjon blir lagret mange steder. Man tenker vanligvis ikke over det, men når personlig informasjon kommer på avveie og ut i offentligheten oppstår det et problem. Vi kan knytte dette opp mot skattelistene som skapte stor oppsikt og debatt.

Selv om du føler at du er ganske anonym og alene når du surfer på nettet er det bare en illusjon. Man blir registrert på alle nettsidene man er innom. Dette skjer ved at det installeres små informasjons kapsler (cookies) på maskinen sin eller spionprogrammer som overvåker adferden sin. Noen av disse programmene oppfører seg som virus og fører til at maskinen din går tregere. Det finnes også programmer som prøver å stjele kredittkortnummer (phishing) og programmer som prøver å tappe telefonregningen din. Noe annet som eksisterer er programmer som sørger for at visse nettsteder popper opp uten at du har bedt om det. Dette kan du gjøre noe med. I nettleseren din finnes det personvern innstillinger som du kan stille inn selv.

Tuba Atlantic - Filmanalyse

Tittelen på denne filmen er ''Tuba Atlantic'' og den ble produsert i 2010. Denne studentfilmen ble spilt inn på Stokkøya i Årfjord i Sør-Trøndelag. Regissøren av denne filmen var Hallvar Witzøs og denne filmen var eksamensfilmen hans. Tuba Atlantic er en kortfilm som spilles over en tid på 25 minutter. Denne filmen vil jeg si er en blanding av drama og komedie. Handlingen er trist, men med små artige innspill. Her kan man trekke inn måkene som irriterer vettet av Oskar.

Tuba Atlantic handler om en gammel mann som heter Oskar. Han er 70 år og ligger for døden. Han har ikke mange rundt seg, men en dag kommer dødsengelen hans og banker på. Han er ikke glad for dette, men med tid klarer han å sette mer pris på henne. Når vinden snur klarer han å få kontakt med sin bror gjennom en tuba som de har bygget sammen. De har ikke snakket sammen på flere år. Dette fører til at han klarer å slippe taket.

Handlingen i filmen foregår for det meste rundt og i huset til den gamle mannen, Oskar. Filmen begynner likevel med et klipp fra når han er hos legen, det er altså litt variasjon. Handlingen varer over en tid på seks dager. Fra når han får vite at han ligger for døden, til han dør. Handlingen foregår ute på landet ved havet. Det ser kaldt ut og rundt vintertider. Filmens plott vil jeg si er når vinden snur og han kan ta i bruk tubaen. Han får tak i broren sin og oppnår det han ønsket før han døde. Klimakset i filmen er når Oskar kan ta tubaen i bruk og får kontakt med broren sin. Filmen følger den klassiske dramaturgimodellen og bygger seg opp på en spennende måte. Filmen tar opp temaer som døden, ensomhet og krangel i familier som er veldig relevant. Alle skal dø, men det å bli fortalt at du har seks dager igjen å leve må være litt av et sjokk. Ensomhet er noe som også blir tatt opp i denne filmen. Oskar har ingen som kan passe på han disse siste dagene i livet. Det er da dødsengelen hans dukker opp. Krangel i familier er noe som er veldig relevant mener jeg. Man kan ikke alltid ha et like godt forhold til familien sin, men Oskar har ingen kontakt i det hele tatt. Når han endelig får kontakt med sin bror som bor i Amerika kan Oskar endelig slippe taket. Handlingen blir presentert kronologisk. Det oppstår ikke tilbakeblikk. Filmen begynner med at vi ser Oskar få store smerter i brystet, til han er hos legen og dagene som følger. Det foregår heller ikke flere handlinger parallelt i filmen, det er kun Oskar vi følger. Symboler som er brukt i filmen kan muligens være tubaen til Oskar, men også ''silke svarten'' som er Oskar sitt våpen som han dreper måker med, men som han i slutten av filmen gir videre til dødsengelen sin som en slags takk. Tubaen er et symbol på Oskar sitt forhold til broren.

Den viktigste personen i denne filmen er selvfølgelig Oskar som har hovedrollen. Han er en gammel og bitter mann med lite å leve for. Den andre relevante personen er dødsengelen hans som dukker opp uinvitert på døren hans en dag og ønsker å være der for han i de følgende dagene. Hun er en energisk ung jente med lite erfaring som dødsengel. Andre personer som er med er legen som gir Oskar de grusomme nyhetene og som er der dagen han dør. Hovedpersonene utvikler seg ganske mye i filmen, men da spesielt Oskar. Forholdet mellom Oskar og dødsengelen er i begynnelsen ikke bra. Han ønsker ikke å ha henne der for å synes synd i han, mens hun er litt pågående. Etter hvert liker han henne bedre og forholdet deres utvikles til det positive. På slutten av filmen forstår han at det har vært godt å ha henne der og velger å gi henne ''silke svarten''. Oskar er i utgangspunktet er grinete gammel mann, men med tiden klarer han å godta skjebnen sin og han blir mer takknemlig og klarer å slippe taket. Det kan være lett å identifisere seg med Oskar av flere grunner. Ensomhet er noe flere har problemer med og man kan derfor identifisere seg med dette, men det man flest kan identifisere seg med er det at han har et vanskelig forhold til familien sin. Det er flere vanskelige krav til unge og dette kan føre til at familier har vanskelig for å forstå seg på hverandre noe som igjen kan føre til et vanskelig og komplisert forhold mellom barn og foreldre, men også mellom søsken. Man flytter ut tidlig og forhold ødelegges eller problematiseres. 

Man kan få følelsen av at filmen er fra 70-tallet, men den kan like gjerne være fra denne tiden. Tiden filmen skal være fra blir ikke oppgitt så her kan man la tankene vandre. Klærne som blir brukt er gammeldags og huset til den gamle mannen er et slitt og gammelt hus med lite moderne møbler. Samtidig er filmen innspilt på landsbygden. Ofte er mennesker som bor ute på landet ikke like moderne som dem som bor i byer. Fargene i filmen kan gi oss en følelse av at denne filmen ikke er innspilt i nåtiden.

Regissøren har brukt forskjellige bildevinkler og bildeutsnitt for å få frem uttrykket av filmen. Filmen begynner med at vi ser Oskar på åkeren med forferdelige smerter. Dette er filmet fra lang avstand. Det er mørkt og ukoselig. Man ser kun skyggen av Oskar, men det kommer godt frem at han har store smerter. Med den type bildeutsnitt kan en person plasseres i et miljø og man kan lettere få oversikt over hvordan det ser ut som helhet. Når Oskar er sur og skyter vilt på måker blir ansiktet hans filmet på nært hold, man ser tydelig ansiktsuttrykket hans. Dette er et fantastisk virkemiddel. På slutten av filmen ser man dødsengelen som har overtatt våpenet til Oskar skyte vilt på måker. Her blir det brukt fugleperspektiv, man ser fra måkenes perspektiv. Det blir filmet ned på henne ovenfra. Hver morgen ser man Oskar rive av en ny dag på kalenderen sin. Dette er også et godt virkemiddel for å få frem at dagene går sin vei. Det samme gjelder boken til dødsengelen. Hun krysser av punkter som viser hvor langt han har kommet i erkjennelsen av sin kommende død. Ved å gjøre det merker vi en fremgang i hvordan rollene deres utvikles. Oskar har et bilde på veggen. Det er brettet slik at man kun ser Oskar som ung. Mot slutten av filmen velger Oskar å brette ut dette bilde slik at man kan se dem sammen som brødre. Dette er et tegn på at Oskar har tilgitt broren og utvikler seg.

Scenene er korte og presise. Det er godt samhold, men scenene er korte. Det blir ikke brukt slow motion eller frysing av bilder, men det er ikke nødvendig. Ved å bruke kameraføring og klipping er det lettere å få frem uttrykket regissøren ønsker å formidle. Det er ikke merkbart mye zooming og kjøring, men man merker at kameraet er bevegelig og ikke håndholdt. Det kunne ført til et mindre proft resultat om regissøren hadde valgt å ha kameraet håndholdt. Zooming kan være et bra virkemiddel for å forsterke følelsen av hva som skjer, men det er ikke brukt i stor grad.

Filmen er i farger, men hele filmen har kalde og mørke farger noe som gjør at filmen blir dyster – da spesielt den første scenen av Oskar på åkeren. Det er enkle farger som dominerer. Det er ingen sterke farger som får oppmerksomhet. Fargene som blir brukt er relativt kalde. Fargene har mye å si. I og med at fargene er kalde kan dette automatisk gi oss følelsen av at det er noe trist som foregår. Det er ikke glade farger, men triste. For å vektlegge uttrykket av filmen er det brukt munnspill som gir oss en trist stemning. Andre steder er det brukt skummel bakgrunnsmusikk og fiolin. Helt på slutten av filmen når Oskar har dødd blir det brukt korsang. Andre viktige virkemidler er farger, bildevinkler og bildeutsnitt. Det er brukt mye dialog i filmen. Samlet sett er det dialog som er dominerende når det kommer til lydbildet av filmen. Det er ikke brukt voice-over, det er kun dialogen man hører hele veien. Scenisk sett uten forteller er det positivt. Alt blir fortalt som er nødvendig og dersom det hadde vært voice-over hadde det ødelagt for det ferdige resultatet.

Tittelen på filmen vekker oppmerksomhet. Man skjønner ikke hva det kan være og dette gjør oss som mennesker nysgjerrig. Jeg tror filmskaperen ønsker å formidle hvor vanskelig mennesker kan ha det. Spesielt for dem med få relasjoner. Jeg synes filmen sier noe om konflikter i tiden den ble skapt i og med at det var i 2010. Jeg kan kjenne meg igjen i hovedpersonen og dette kommer godt frem. Etter å ha sett denne filmen sitter jeg igjen med flere tanker. Man må klare å se dem rundt seg. Alle har det ikke like bra. Det er ingen som ønsker å ende opp som Oskar. Jeg synes filmen var god og jeg vil anbefale flere å se den. Det er en film med et budskap som er relevant.

Bilder fra MIK-time

I går tok vi bilder i MIK-timene. Vi valgte denne oppgaven: Ta bilder av ulike motiver ved å bruke forskjellige typer utsnitt (nær, total osv.) og perspektiv (frosk, fugl osv.). Kameraet vi brukte heter Nikon D3100, som er et veldig bra speilreflekskamera. Ingen av oss i gruppen hadde så mye erfaring med kamera og innstillinger, men vi prøvde oss fram og ble relativt fornøyd med resultatet. Etter vi hadde tatt bildene redigerte vi dem i Picasa.

Gruppe: Ine Sofie Taraldset, Betina Harkestad, Helene Hodder og Pia Sætrum.

''Bowlig for Columbine''

Filmen ''Bowling for Columbine'' er en dokumentar som er produsert av Michael Moore, stor filmskaper i 2002. Filmen tar utgangspunkt i skytetragedien som oppstod på Columbine High School i Littleton, Colorado 1999. To av elevene på skolen hadde vært å bowlet, for så å gå til skolen for å starte opp en forferdelig massakre som dreper 12 elever og en lærer. Deretter skyter de seg selv. Michael Moore tar seg en tur til Canada, hvor de er mye mer beskjeden i forhold til blind vold enn de er i nabolandet Amerika. Allikevel eier kanadiere langt flere håndvåpen enn det Amerikanerne gjør. Derfor er det nokså rart at det skjer 20% ganger så mange skytemord i Amerika enn i Canada. De ulike synene på mediepåvirkning som presenteres i filmen er blant annet allmektige medier, avmektige medier og mektige medier. Allmektige medier vil si de som trenger noen å skylde på. I denne dokumentaren var inntrykket at det ble lagt mye skyld over på artisten Marilyn Manson. Dette var fordi de to guttene som skjøt elevene på Columbine High School hørte på sangeren. Det at Marilyn Manson ble anklaget for det er helt latterlig.

Avmektige medier vil si de som mener programmer som ''cops'', andre voldelige programmer og spill ikke har noe å si for voldelighet hos det Amerikanske folket. Mektige medier vil si de som mener media har en direkte påvirkningsevne på mennesker. Man blir påvirket av å se alle forbryterne på blant annet TV. Dermed investerer flere og flere i våpen, låser og alarmer til hjem. Man tror også at alle forbrytere og kriminelle er mørkhudet siden det ofte er det som blir framstilt på medier. Det var en mann som hadde drept kone og barn, han skyldte på en svart mann og alle trodde på det. Det er fremdeles undertrykkelse i verden selv om man ikke er helt bevist på det. Hvordan de forskjellige teoriene vil forklare selve massakren vil jeg ta for meg nå. Allmektige medier forklarte jeg så vidt ovenfor, altså at de mener grunnen til massakren er at de to guttene som utførte massakren hørte på sangeren Marilyn Manson. Hvordan avmektige er koblet til massakren vet jeg ikke, men de mener i hvert fall at voldelige programmer og spill ikke har noe å si for hvorfor det skjedde. Mektige medier er koblet til massakren ved at de mener media har en direkte påvirkningsevne på mennesker. At det er på grunn av det man ser i media at det gikk som det gjorde. Det var på grunn av det de hadde lært og sett i media at de utførte massakren. De mener media påvirket dem til å gjøre noe så grusomt. Det jeg mener er den mest sannsynlige grunnen til at denne massakren oppstod er ingen av disse mediene. Jeg mener det har mer å gjøre med at Amerika har en så stor voldelig fortid. Men dersom jeg skulle valgt en av disse alternativene ville jeg havnet på mektige medier. Det at man blir påvirket av det man ser i media virker sannsynlig. Det finnes så mange voldelige programmer og spill som kan påvirke til å gjøre noe lignende i den virkelige verden.

Reklameanalyse: TINE

På denne reklamen reklameres en ny drikk fra Tine som heter 40/60. Hensikten med annonsen er å få folk til å kjøpe dette produktet. Senderen er Tine, målgruppen  vil jeg si er alle som prøver å leve så sunt som mulig og passer på hva de spiser.

På reklamen er det bilde av en juice. Juicen er omringet av vann og mange grønne epler. Dette gir oss herlige, positive følelser av nytelse og friskhet. Disse følelsene blir oppnådd ved bruk av bølger  i vannet som ligger i bakgrunnen som skaper trygghet. Trygghet er et viktig nøkkelord som må gis til kjøperen når et nytt produkt kommer på markedet.

Bildet er det sentrale, teksten er underordnet. Bildet forteller kjøperen at det er en sunn og frisk tørstedrikk.

Det er skrevet ''Nyhet'' i overskriften. Det skaper nysgjerrighet hos mange og blir oppfordret til å prøve noe nytt. Det jeg la mest merke til er de friske fargene som svever rundt på bildet da jeg så reklamen første gang. Flasken, vannet og eplebitene var det som var mest i fokus. På flasken står tallene 40/60. Dette skaper nysgjerrighet for hva det står for. På innholdsfortegnelsen står det hva produktet inneholder, for eksempel at den finnes i to forskjellige varianter og at det ikke er tilsatt sukker. Det er noe de fleste tenker på når de skal bestemme seg for hvilken drikke de skal kjøpe. Da begynner man å lure på hvordan appelsin-drikk reklamen ser ut, om den ser like bra ut.

Man er ikke vant med å se TINE merket på en slik flaske, men det viser hvem produsenten er. Teksten under bildet var ikke det man så først, det som tar oppmerksomheten først var absolutt bildet av flasken og vannet som bølget i bakgrunnen med de friske, grønne eplene. De viktigste visuelle virkemidlene i reklamen er det klare, blåe vannet, med epler som flyter i det. De friske fargene forteller oss at det er en frisk og deilig tørstedrikk. Eplene forteller oss at drikken inneholder eple, mens vannet forteller oss at drikken inneholder vann.

En av de språklige virkemidlene er boblen med ''nyhet'' som er skrevet med lik grønnfarge som eplene ved siden av. Det samme gjelder navnet på drikken, 40/60. Dette skaper nysgjerrighet. 40/60 forteller oss at disse tallene har noe med produktet å gjøre. Denne teksten tar også igjen noen av fargene på bildet, slik at det blir mer harmonisk mellom fargebruken. 40 er grønt for eplejuicen, 60 er blått og hvitt for det friske, kalde vannet. Nedenfor står uttrykket ''ikke tilsatt sukker'', dette kan virke beroligende. Da tenker folk at dette er noe jeg kan nyte uten å få i meg for mye sukker. Dette blir gjentatt i brødteksten, derfor er gjentakelse et viktig språkvirkemiddel i annonsen. Logoen TINE blir også gjentatt flere ganger gjennom teksten. Dette gjør de slik at kjøperne skal bli bevisst over hvilket produkt de kjøper.

Fotosafari

Ikon, symbol og indeks

I dag hadde vi teori i begynnelsen av timen. Vi lærte å tolke bilder.
De tre punktene vi lærte om kalles ikoner, symbol og indeks.

Symbol: Et tegn eller gjenstand som representerer en dypere mening. Vises ikke på en konkret måte. Ofte et synlig eller språklig bilde.

Ikon: Tegn som ligner på det de representerer.

Indeks: Tegn som henviser til noe annet. 

Etter teoritimen, fikk vi oppgave om å gå ut for å ta bilder av forskjellige tegn.

Jeg, Anna, Veronica og Betina gikk til Lagunen. Vi fant mange tegn, og skal nå vise hva vi fant.

 Denne M'en er et symbol for McDonald's. 

 Dette "krysset" med fire forskjellige farger er et symbol for Norsk Tipping. 

 Dette buss-skiltet er et ikon, som viser at her er det mulig å ta bussen. 

 Dette er et bilde av et ikon, noe vi ser fordi tegnet er et bilde av noen som tar heisen. 

 Dette bildet viser et klassisk exit-skilt, dette skiltet er en blanding av alle typene. Mannen er et ikon, pilen er vi litt usikker på, men den er nok en blanding mellom symbol og indeks. Mens rektangelet(døren) både er en indeks, ikon og symbol, hvis man ser det fra forskjellige vinkler. 

Dette fotgjengerovergangskiltet er et ikon, ettersom det viser klart og tydelig hva det representerer, altså at her har man lov til å gå over veien. 

Anna Anthun Sundquist

Fra skolebenken til lerretet

Anna Anthun Sundquist har seriøse framtidsplaner om å bli noe stort innen skuespill. Hun har allerede på en alder av 17 år, vært med i diverse reklamer og små roller i serier som Hotel Cæsar.

Anna har flere interesser utenom skuespill. Blandt annet danser hun 2 ganger i uken og har et talent for piano. Hun går på Nordahl Grieg videregående skole i 2 klasse. Hun forteller meg at når hun ikke danser er hun med venner og trener. På skolen har hun valgt Medie- og informasjonskunnskap, Musikk og Markedsføring og ledelse som program fag. Dette er hun veldig fornøyd med ettersom dette passer hennes interesser svært godt. Nesttun er hennes bosted, hvor hun bor med sin mor og to brødre. Familiens husdyr er en hund og en katt. ''Har du en hemmelig beundrer, eller hvordan er det på kjærestefronten?'' Spør jeg smilende. Hun ler og svarer: '' Ja, har kjæreste! Vi har vært sammen i nesten 2 måneder og jeg er storforelsket. Kunne ikke ønsket meg en bedre partner.'' Jeg kommer med et nytt spørsmål: ''Hva er viktig for deg?'' ''Hm... Kjæresten min, alle mine gode venner, familien min, filmer, serier og musikk! Kan ikke gå en dag uten musikk og noen timer foran TVen.'' Svarer hun og smiler med tennene som har blitt rosa av leppestiften.

Anna er ikke helt som andre 17-åringer. Allerede nå har har hun fått roller i reklamefilmer for både Bergen kino, ndla og Hotel Cæsar. ''Har du planer om å dukke opp i flere små roller framover?'' Spør jeg henne interessert. ''Hehe, hvem vet? Satser på det!'' Svarer hun muntert. ''Er jo det som er planen.'' Hun ser seg rundt i rommet med et smil om munnen. Det er artig å se unge mennesker med så høye ambisjoner. ''Det virker jo som om du er flink i det meste, så har du noen svakheter vi ikke vet om?'' Spør jeg henne spent. ''Hehe, alle har jo svakheter! Mine må vel være at jeg til tider kan være veldig treg og vimsete.'' Svarer hun latterfylt.

Av: Ine Sofie Taraldset