Tuba Atlantic - Filmanalyse

Tittelen på denne filmen er ''Tuba Atlantic'' og den ble produsert i 2010. Denne studentfilmen ble spilt inn på Stokkøya i Årfjord i Sør-Trøndelag. Regissøren av denne filmen var Hallvar Witzøs og denne filmen var eksamensfilmen hans. Tuba Atlantic er en kortfilm som spilles over en tid på 25 minutter. Denne filmen vil jeg si er en blanding av drama og komedie. Handlingen er trist, men med små artige innspill. Her kan man trekke inn måkene som irriterer vettet av Oskar.

Tuba Atlantic handler om en gammel mann som heter Oskar. Han er 70 år og ligger for døden. Han har ikke mange rundt seg, men en dag kommer dødsengelen hans og banker på. Han er ikke glad for dette, men med tid klarer han å sette mer pris på henne. Når vinden snur klarer han å få kontakt med sin bror gjennom en tuba som de har bygget sammen. De har ikke snakket sammen på flere år. Dette fører til at han klarer å slippe taket.

Handlingen i filmen foregår for det meste rundt og i huset til den gamle mannen, Oskar. Filmen begynner likevel med et klipp fra når han er hos legen, det er altså litt variasjon. Handlingen varer over en tid på seks dager. Fra når han får vite at han ligger for døden, til han dør. Handlingen foregår ute på landet ved havet. Det ser kaldt ut og rundt vintertider. Filmens plott vil jeg si er når vinden snur og han kan ta i bruk tubaen. Han får tak i broren sin og oppnår det han ønsket før han døde. Klimakset i filmen er når Oskar kan ta tubaen i bruk og får kontakt med broren sin. Filmen følger den klassiske dramaturgimodellen og bygger seg opp på en spennende måte. Filmen tar opp temaer som døden, ensomhet og krangel i familier som er veldig relevant. Alle skal dø, men det å bli fortalt at du har seks dager igjen å leve må være litt av et sjokk. Ensomhet er noe som også blir tatt opp i denne filmen. Oskar har ingen som kan passe på han disse siste dagene i livet. Det er da dødsengelen hans dukker opp. Krangel i familier er noe som er veldig relevant mener jeg. Man kan ikke alltid ha et like godt forhold til familien sin, men Oskar har ingen kontakt i det hele tatt. Når han endelig får kontakt med sin bror som bor i Amerika kan Oskar endelig slippe taket. Handlingen blir presentert kronologisk. Det oppstår ikke tilbakeblikk. Filmen begynner med at vi ser Oskar få store smerter i brystet, til han er hos legen og dagene som følger. Det foregår heller ikke flere handlinger parallelt i filmen, det er kun Oskar vi følger. Symboler som er brukt i filmen kan muligens være tubaen til Oskar, men også ''silke svarten'' som er Oskar sitt våpen som han dreper måker med, men som han i slutten av filmen gir videre til dødsengelen sin som en slags takk. Tubaen er et symbol på Oskar sitt forhold til broren.

Den viktigste personen i denne filmen er selvfølgelig Oskar som har hovedrollen. Han er en gammel og bitter mann med lite å leve for. Den andre relevante personen er dødsengelen hans som dukker opp uinvitert på døren hans en dag og ønsker å være der for han i de følgende dagene. Hun er en energisk ung jente med lite erfaring som dødsengel. Andre personer som er med er legen som gir Oskar de grusomme nyhetene og som er der dagen han dør. Hovedpersonene utvikler seg ganske mye i filmen, men da spesielt Oskar. Forholdet mellom Oskar og dødsengelen er i begynnelsen ikke bra. Han ønsker ikke å ha henne der for å synes synd i han, mens hun er litt pågående. Etter hvert liker han henne bedre og forholdet deres utvikles til det positive. På slutten av filmen forstår han at det har vært godt å ha henne der og velger å gi henne ''silke svarten''. Oskar er i utgangspunktet er grinete gammel mann, men med tiden klarer han å godta skjebnen sin og han blir mer takknemlig og klarer å slippe taket. Det kan være lett å identifisere seg med Oskar av flere grunner. Ensomhet er noe flere har problemer med og man kan derfor identifisere seg med dette, men det man flest kan identifisere seg med er det at han har et vanskelig forhold til familien sin. Det er flere vanskelige krav til unge og dette kan føre til at familier har vanskelig for å forstå seg på hverandre noe som igjen kan føre til et vanskelig og komplisert forhold mellom barn og foreldre, men også mellom søsken. Man flytter ut tidlig og forhold ødelegges eller problematiseres. 

Man kan få følelsen av at filmen er fra 70-tallet, men den kan like gjerne være fra denne tiden. Tiden filmen skal være fra blir ikke oppgitt så her kan man la tankene vandre. Klærne som blir brukt er gammeldags og huset til den gamle mannen er et slitt og gammelt hus med lite moderne møbler. Samtidig er filmen innspilt på landsbygden. Ofte er mennesker som bor ute på landet ikke like moderne som dem som bor i byer. Fargene i filmen kan gi oss en følelse av at denne filmen ikke er innspilt i nåtiden.

Regissøren har brukt forskjellige bildevinkler og bildeutsnitt for å få frem uttrykket av filmen. Filmen begynner med at vi ser Oskar på åkeren med forferdelige smerter. Dette er filmet fra lang avstand. Det er mørkt og ukoselig. Man ser kun skyggen av Oskar, men det kommer godt frem at han har store smerter. Med den type bildeutsnitt kan en person plasseres i et miljø og man kan lettere få oversikt over hvordan det ser ut som helhet. Når Oskar er sur og skyter vilt på måker blir ansiktet hans filmet på nært hold, man ser tydelig ansiktsuttrykket hans. Dette er et fantastisk virkemiddel. På slutten av filmen ser man dødsengelen som har overtatt våpenet til Oskar skyte vilt på måker. Her blir det brukt fugleperspektiv, man ser fra måkenes perspektiv. Det blir filmet ned på henne ovenfra. Hver morgen ser man Oskar rive av en ny dag på kalenderen sin. Dette er også et godt virkemiddel for å få frem at dagene går sin vei. Det samme gjelder boken til dødsengelen. Hun krysser av punkter som viser hvor langt han har kommet i erkjennelsen av sin kommende død. Ved å gjøre det merker vi en fremgang i hvordan rollene deres utvikles. Oskar har et bilde på veggen. Det er brettet slik at man kun ser Oskar som ung. Mot slutten av filmen velger Oskar å brette ut dette bilde slik at man kan se dem sammen som brødre. Dette er et tegn på at Oskar har tilgitt broren og utvikler seg.

Scenene er korte og presise. Det er godt samhold, men scenene er korte. Det blir ikke brukt slow motion eller frysing av bilder, men det er ikke nødvendig. Ved å bruke kameraføring og klipping er det lettere å få frem uttrykket regissøren ønsker å formidle. Det er ikke merkbart mye zooming og kjøring, men man merker at kameraet er bevegelig og ikke håndholdt. Det kunne ført til et mindre proft resultat om regissøren hadde valgt å ha kameraet håndholdt. Zooming kan være et bra virkemiddel for å forsterke følelsen av hva som skjer, men det er ikke brukt i stor grad.

Filmen er i farger, men hele filmen har kalde og mørke farger noe som gjør at filmen blir dyster – da spesielt den første scenen av Oskar på åkeren. Det er enkle farger som dominerer. Det er ingen sterke farger som får oppmerksomhet. Fargene som blir brukt er relativt kalde. Fargene har mye å si. I og med at fargene er kalde kan dette automatisk gi oss følelsen av at det er noe trist som foregår. Det er ikke glade farger, men triste. For å vektlegge uttrykket av filmen er det brukt munnspill som gir oss en trist stemning. Andre steder er det brukt skummel bakgrunnsmusikk og fiolin. Helt på slutten av filmen når Oskar har dødd blir det brukt korsang. Andre viktige virkemidler er farger, bildevinkler og bildeutsnitt. Det er brukt mye dialog i filmen. Samlet sett er det dialog som er dominerende når det kommer til lydbildet av filmen. Det er ikke brukt voice-over, det er kun dialogen man hører hele veien. Scenisk sett uten forteller er det positivt. Alt blir fortalt som er nødvendig og dersom det hadde vært voice-over hadde det ødelagt for det ferdige resultatet.

Tittelen på filmen vekker oppmerksomhet. Man skjønner ikke hva det kan være og dette gjør oss som mennesker nysgjerrig. Jeg tror filmskaperen ønsker å formidle hvor vanskelig mennesker kan ha det. Spesielt for dem med få relasjoner. Jeg synes filmen sier noe om konflikter i tiden den ble skapt i og med at det var i 2010. Jeg kan kjenne meg igjen i hovedpersonen og dette kommer godt frem. Etter å ha sett denne filmen sitter jeg igjen med flere tanker. Man må klare å se dem rundt seg. Alle har det ikke like bra. Det er ingen som ønsker å ende opp som Oskar. Jeg synes filmen var god og jeg vil anbefale flere å se den. Det er en film med et budskap som er relevant.