Ytringsfrihet, privatlivets fred og personvern på internett

Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å utrykke hva de mener, og ønsker å si noe om. Ytringsfrihet omfatter den friheten til å formidle ideer i ytring eller handling, og til å velge å ytre seg eller la være. Dette gjelder også friheten til å motta andres ytringer. Det kalles ofte informasjonsfrihet.

Ytringsfrihet kan man se gjennom flere ulike medier den dag i dag. Vi kan finne dette gjennom blogger og internett, debatter via tv, internett og offentlige arrangementer, kommentarer på offentlige sider, protester og mange andre medier. Man kan si at media er rammen til ytringsfrihet.

Opplysningstidens tankegods er blitt grunnlaget for de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfrihet – to instrumentelle og et individuelt eller liberalt, som begrunner beskyttelsen av ytringsfriheten i dag.

Sannhetsargumenter: Ikke alle våre personlige meninger er bygget på fakta, her kan fri diskusjon være et godt middel, der man kan man komme med egne meninger og bli korrigert av andre. På denne måten kommer vi enklere frem til hva som er sant og hva som er oppdiktet. Her kommer andre med sine opplysninger og fakta, og man får masse forskjellig kunnskap.

Demokrati hviler på ytringsfriheten, den frie diskusjon av politiske standpunkter. Alle de ulike politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne diskuteres i offentligheten før man tar noen beslutninger. Ingen skal ha muligheten til å ta noen avgjørelser uten den offentlige mening, altså i hemmelighet. Troen på at det beste argumentet vinner, og at borgerne i samfunnet vil følge de som har de beste argumentene, er viktig i demokratiet, dermed også for ytringsfriheten.

Dannelse: Det tredje argumentet kalles dannelsesargumentet. Dette argumentet bygger på e to andre som jeg har skrevet over. Den eneste forskjellen er at det legger ekstra vekt på at individet utvikler seg til hva man kaller ”selvstendig menneske” gjennom å delta i frie debatter og bryne meninger sine mot andres. Gjennom denne prosessen modnes man som menneske og til slutt finner ut av hvem man selv er som person. De ulike umodne meninger og oppfatninger forsvinner i møtet med andre menneskers argumenter, og man finner fram til sin identitet og sine egne personlige meninger.

Privatlivets fred er et gammelt begrep. I 1891 skrev Warron and Brandes en artikkel der de skrev at alle har en rett til å være i fred. På slutten av 1800-tallet var det den teknologiske utviklingen som vakte bekymring. Den gang kunne den moderne pressen bare spre personopplysninger i store oppslag med tog og dampbåt. I dag er mediene flere og spredningsmulighetene er langt større.

Vi tenker som regel ikke over at personlig informasjon blir lagret mange steder. Man tenker vanligvis ikke over det, men når personlig informasjon kommer på avveie og ut i offentligheten oppstår det et problem. Vi kan knytte dette opp mot skattelistene som skapte stor oppsikt og debatt.

Selv om du føler at du er ganske anonym og alene når du surfer på nettet er det bare en illusjon. Man blir registrert på alle nettsidene man er innom. Dette skjer ved at det installeres små informasjons kapsler (cookies) på maskinen sin eller spionprogrammer som overvåker adferden sin. Noen av disse programmene oppfører seg som virus og fører til at maskinen din går tregere. Det finnes også programmer som prøver å stjele kredittkortnummer (phishing) og programmer som prøver å tappe telefonregningen din. Noe annet som eksisterer er programmer som sørger for at visse nettsteder popper opp uten at du har bedt om det. Dette kan du gjøre noe med. I nettleseren din finnes det personvern innstillinger som du kan stille inn selv.