Ytringsfrihet kan man se gjennom flere
ulike medier den dag i dag. Vi kan finne dette gjennom blogger og
internett, debatter via tv, internett og offentlige arrangementer,
kommentarer på offentlige sider, protester og mange andre medier.
Man kan si at media er rammen til ytringsfrihet.
Opplysningstidens tankegods er blitt
grunnlaget for de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfrihet – to
instrumentelle og et individuelt eller liberalt, som begrunner
beskyttelsen av ytringsfriheten i dag.
Sannhetsargumenter: Ikke alle
våre personlige meninger er bygget på fakta, her kan fri diskusjon
være et godt middel, der man kan man komme med egne meninger og bli
korrigert av andre. På denne måten kommer vi enklere frem til hva
som er sant og hva som er oppdiktet. Her kommer andre med sine
opplysninger og fakta, og man får masse forskjellig kunnskap.
Demokrati hviler på
ytringsfriheten, den frie diskusjon av politiske standpunkter. Alle
de ulike politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne
diskuteres i offentligheten før man tar noen beslutninger. Ingen
skal ha muligheten til å ta noen avgjørelser uten den offentlige
mening, altså i hemmelighet. Troen på at det beste argumentet
vinner, og at borgerne i samfunnet vil følge de som har de beste
argumentene, er viktig i demokratiet, dermed også for
ytringsfriheten.
Dannelse: Det tredje argumentet
kalles dannelsesargumentet. Dette argumentet bygger på e to andre
som jeg har skrevet over. Den eneste forskjellen er at det legger
ekstra vekt på at individet utvikler seg til hva man kaller
”selvstendig menneske” gjennom å delta i frie debatter og bryne
meninger sine mot andres. Gjennom denne prosessen modnes man som
menneske og til slutt finner ut av hvem man selv er som person. De
ulike umodne meninger og oppfatninger forsvinner i møtet med andre
menneskers argumenter, og man finner fram til sin identitet og sine
egne personlige meninger.
Privatlivets
fred er et gammelt begrep. I 1891 skrev Warron and Brandes en
artikkel der de skrev at alle har en rett til å være i fred. På
slutten av 1800-tallet var det den teknologiske utviklingen som vakte
bekymring. Den gang kunne den moderne pressen bare spre
personopplysninger i store oppslag med tog og dampbåt. I dag er
mediene flere og spredningsmulighetene er langt større.
Vi
tenker som regel ikke over at personlig informasjon blir lagret mange
steder. Man tenker vanligvis ikke over det, men når personlig
informasjon kommer på avveie og ut i offentligheten oppstår det et
problem. Vi kan knytte dette opp mot skattelistene som skapte stor
oppsikt og debatt.
Selv
om du føler at du er ganske anonym og alene når du surfer på
nettet er det bare en illusjon. Man blir registrert på alle
nettsidene man er innom. Dette skjer ved at det installeres små
informasjons kapsler (cookies) på maskinen sin eller spionprogrammer
som overvåker adferden sin. Noen av disse programmene oppfører seg
som virus og fører til at maskinen din går tregere. Det finnes også
programmer som prøver å stjele kredittkortnummer (phishing) og
programmer som prøver å tappe telefonregningen din. Noe annet som
eksisterer er programmer som sørger for at visse nettsteder popper
opp uten at du har bedt om det. Dette kan du gjøre noe med. I
nettleseren din finnes det personvern innstillinger som du kan stille
inn selv.
